Barnehagebarn, i sin beste alder?

"Schmuddelkinder" seltener AllergikerNår folk snakker om at de er i sin beste alder, handler det ofte om tiden fra midten av livet og utover – i alle fall en del år. Dit er det langt frem for barnehagebarn, men likevel hører jeg ofte stemmer i debattene som ønsker at barna skal få øye på målet – jo før jo heller! Det jeg oppfatter stemmene si er at barna må skynde seg å lære, og ikke kaste bort tiden på lek og heller jobbe seg mot sin beste (og mest produktive) alder. De må lære mest mulig, og hensikten med den nye kunnskapen ligger i fremtiden – både for barnet selv, men ikke minst for Økonomien. Landets Økonomi.

Når barns frie lek omtales som om den var unyttig tidsfordriv sier det kanskje mest om hvor lenge siden avsender selv var barn. Leken er jo selve motoren i barnas læring. Ikke nødvendigvis den læringen noen voksne hadde planlagt, men den er proppfull av inntrykk, erfaringer og opplevelser som barna tar med seg.
For meg som barnehagelærer er det å slå inn åpne dører når man argumenterer for mer læring i barnehagen. Jeg tror ikke det går et sekund uten at barnehagebarn får nye inntrykk som de tar inn og lærer av. De er som svamper. Spørsmålet er kanskje heller hva man ønsker at barn skal lære. For meg handler de aller viktigste erfaringene barnehagebarn får om hvordan man er med hverandre. Det å forstå sosiale koder, håndtere konflikter og det å få og ta vare på venner. De er de viktigste tingene for å ha et godt liv – både nå og i fremtiden.

Fokuset på formalisert læring får konsekvenser for hva barnehagen skal være og hvor lenge barna skal være der. Barnehagen har etterhvert blitt gitt plassen som det første leddet i barnas utdanning, og for noen haster det enda mer å formalisere utdanningsløpet. Derfor har vi nettopp hatt en (kort) debatt om 5-åringen og om han hører hjemme i barnehagen eller på skolen. En “mildere” form for tidligere skolestart har vært argumenter for obligatorisk barnehage for de eldste barna. Begrunnelsen har vært – som så ofte – at barna skal gjøres klare til å begynne på skolen. Klargjøres for fremtiden.

Hva bunner denne utålmodigheten i? Hvorfor er det så galt å bare la barn være barn. Barn som leker og utvikler seg. Gjerne forskjellig og i rykk og napp. Noen med stor iver for tall og bokstaver, mens andre helst henger opp-ned med beina i “en knute” rundt ei grein. På skolen har man ti hele år med læreplanstyrte krav til hvilket nivå man skal heve seg opp til. Er det noen som tror det blir bedre resultater for Økonomien om vi starter tidligere. Og hvis det er bedre for Økonomien – skal den i så fall være det styrende for livet til barn under seks år?

Jeg ønsker at vi skal si til barna: “Du er i din beste alder, kos deg!”

Paal Christian Bjønnes

About Paal Christian Bjønnes

Styrer i Betel barnehage i Klæbu. Master i førskolepedagogikk fra DMMH/NTNU.

Gi din kommentar