Hvem bestemmer hva som skal være barnehagens viktige innhold?

baby-443388_1920Andrine er ett år, og sitter ustødig på et bord. Hun skjelver og ser skrekkslagen bort på meg. Jeg sitter nær henne, men ikke tett på. Det går ikke, for da ødelegger jeg portrettbildet. Storesøster står bak og stryker Andrine beroligende over ryggen. Storesøster ser på meg, søkende- det virker som om situasjonen gjør henne usikker. Fotografen kaster en bamse opp og ned, og ler. Det gjør ikke Andrine – ikke storesøster heller.  Andrine ser på meg- de store blå øynene hennes er fylt med tårer, hun strekker seg mot meg- og jeg mot henne. Jeg sier: «jeg tror vi avslutter, dette er ikke en god situasjon for Andrine».  Fotografen sier: «vi prøver litt til.» Jeg blir usikker..men tar et valg. På vegne av barnet avslutter jeg fotoseansen og tar henne i armene mine. Jeg stryker og trøster henne, tar henne med inn på avdelingen og henter kosekluten hennes. Hun slapper mer av og finner etterhvert roen i fanget mitt.

Inne på avdelingen blir jeg møtt av en i personalet som spør: «Blir vi ferdige snart, hvem er nestemann? De yngste barna er trøtte og sultne». Personalet ser stresset ut- og jeg ser meg rundt. Jeg får følelsen av at blikket mitt avslører barn i glassbur. Det knyter seg i magen min.

Denne ettermiddagen er det mange foreldre som spør hvordan fotograferingen gikk, og Andrine sitt eksempel på situasjonen er ikke unik, for den gjelder mange. Faren til Morten som er 2,5 år spør: «hvordan gikk fotograferingen i dag da?» Jeg forklarer ærlig og åpent om barnets opplevelse. Faren responderer med: « Det er jo ikke så rart, det er jo ingen som har spurt han om han ville fotograferes».

Didaktikk handler om å identifisere det betydningsfulle, og bestemme hva som skal være barnehagens viktige innhold.

Jeg opplever at vi denne dagen står i en krenkende praksis på vegne av barn. Hvem har valgt og bestemt denne dagens innhold- og hvorfor? Hvilken pedagogisk tanke ligger bak? De yngste barna evner ikke selv verbalt å uttrykke sin opplevelse av denne dagen, men tolkning og observasjoner av barnas kroppslige uttrykk er avslørende. Denne dagen er ikke god for de yngste barna. Den er ikke god for de barna som fotograferes, og den er ikke god for de barna som venter på “tur”.  Ikke er den god for meg heller. Jeg går hjem med en vond følelse av at jeg ikke har lyttet til- og tatt barn på alvor.

På barnehagefeltet er tid et velartikulert begrep. Vi har for lite tid, dårlig tid – det kan virke som om vi ofte kjemper MOT klokka. Men hva er det vi egentlig bruker tiden vår på? Barna skal fotograferes, uten at jeg skjønner hvorfor barnehagen er tildelt denne oppgaven. Jeg ser ikke at den inngår hverken i barnehagens oppdrag eller mandat. Hvem er det da som bestemmer at dette skal være en del av barnehagens innhold?  Det er på tide at vi løfter barns stemme og bruker den dyrebare tida på noe som er betydningsfullt – for barn.

Illustrasjonsfoto: TaniaVdB

Helene Berntsen Brennås

About Helene Berntsen Brennås

Arbeider som pedagogisk veileder i barnehage og er masterstudent i førskolepedagogikk.

14 comments on “Hvem bestemmer hva som skal være barnehagens viktige innhold?

  1. Jeg synes portrettbilder i seg selv er en merkelig praksis i barnehage. Er mye mer fan av fotografer som nå tilbyr type “action”bilder, hvor de tar bilder av barna i lek.
    Skal du absolutt ha portrettbilder, så får man som forelder ta med barnet til en fotograf..

  2. Nok en praksis som henger igjen fra 80-tallet. Nå tar man jo bilder av barna stadig vekk- som dokumentasjon, for å ha på barnets plass, for å skape refleksjon og samtaler/skape felles referanser i barnegruppen.

    Dette bør vi vel få til uten å leie inn ekstern fotograf og presse barna til å stille opp på et portrett? Å ha en som fotograferer i lek og naturlig situasjoner er i tilfelle det beste alternativet hvis man MÅ ha fotograf.

    • Eivor, kor har du det fra at det henger igjen fra 80 tallet? Kjenn ikke det igjen. Er dette det berømte firmaet FOVEA sitt verk som mange skoler/barnehager har tatt til sitt hjerte for å lette hverdagen? Avvis dem umiddelbart.

  3. Det å fotografere barna i barnehage eller skole er lang tradisjon. Jeg synes at det blir feil for å fjærne det fra programmet særlig når foreldre her ikke noe mot denne praksisen. Men vi som er pedagogene kan gjøre det lettere for barna.
    Jeg er enig at portret bilder av ett eller to åringer er ikke det beste ideen. Action bilder høres mye bedre ut 🙂

Gi din kommentar