Tenketidens verdi

time_flies_by_erdavd-d4ts4gvI hverdagen opplever jeg ofte at det å bruke tid på å tenke blir ilagt altfor liten verdi, både blant barn og voksne. Og jeg synes det å få tid til å tenke er så utrolig viktig. En dag i barnehagen ble det så tydelig for meg gjennom dette eksempelet:

Han ligger i sandkassa med hodet ned mot en traktor, han er helt stille. Jeg står der sammen med en annen voksen, da en tredje voksen kommer forbi. ”Næmmen, ligger han bare der, er noe galt”? Sier hun med lett bekymret stemme. ”Neida”, sier den voksne ved siden av meg. ”Det er bare sånn han leker av og til han, han liker å ligge sånn å tenke”. ”Åja, men så fint at du sier det” svarer hun. ”Da vet jeg at jeg ikke skal forstyrre han neste gang jeg ser det samme”.

Slike voksne i barnehagen er gull verdt. Den voksne som stopper opp og spør, den voksne som har lært barnet å kjenne på en slik måte at hun vet at han har det fint. Men det fineste er den voksne som aksepterer at av og til så liker barn å bare ligge slik å tenke. For både voksne og barn trenger tid til å tenke.

Det er en grunn for at det å ligge i gresset å se på skyene er forbundet med det gode liv. I slike øyeblikk lar vi bare tankene flyve forbi. Noen ganger er det bare gode tanker, andre ganger trenger vi tid til å tenke gjennom noe viktig, og ofte tenker vi uten å være helt bevisst på det selv. Denne viktige tenkinga føler jeg at vi av og til blir frarøvet. I en verden hvor alt hele tiden skal gå så fort, får vi  egentlig nok tid til å tenke? Guttens ønske om å ligge i sandkassa og bare være til, eller bare tenke, blir for meg et bilde av det behovet vi som jobber i barnehagen også har for å av og til få lov til å stoppe opp.

En kompis av meg jobber på et forskningssenter. Her en dag fortalte han at på dårlige dager er det lov å komme på jobb og gjøre andre ting enn det egentlige arbeidet, for eksempel hvis man har en dårlig dag og ikke er helt konsentrert. Det kan rett og slett bare være å komme på jobb og sitte å tenke, eller prate med noen, fram til man følte at man var i stand til å gjøre en god jobb igjen.

Jeg vet at en stor del av Norges befolkning ville ristet på hodet av noe slikt, rett og slett fordi vi er så opptatt at å gjøre en mest mulig effektiv og produktiv jobb. Men hva som skal til for at man greier å gjøre en god nok jobb, mener jeg vi tenker altfor lite igjennom. For en stor del av befolkningen vet nok innerst inne, at å få lov til å tenke godt igjennom, eller å få lov til å hente seg inn igjen når man ikke er helt på topp, gjør at man gjør en langt bedre jobb på sikt. For meg er det en rettighet med tenketid, både for barn og for voksne. For meg er tenketiden helt nødvendig for å være en god voksen i barnehagen. 

Som førskolelærer har man omtrent 4 timer i uka til planlegging og for og- etterarbeid av ulike slag, det kalles planleggingstid. Hos noen private barnehager er denne tiden fortsatt “ubunden”, hvor det ligger i ordet at man disponerer tiden selv. Man står fritt til å være på arbeidsplassen, eller man står fritt til å være hjemme. På samme måte som arbeidstiden hos lærerne har stått i fare for å bli mindre fleksibel, har denne tiden hos mange barnehagelærere nå blitt mer eller mindre bundet opp mot arbeidsplassen. Jeg mener vi burde ha kjempet mer for tida vår, det er vår tid til å tenke. Og burde hatt mer av den. Men når vi snakker om tida, snakker vi oftest om det vi får gjort. Hvorfor tør vi ikke si at vi også bruker denne tida til å tenke?

For meg kommer tankene ofte i det jeg har kommet hjem fra jobb. Jeg rår ikke alltid over dem selv. Det kan være etter en lang og travel dag, hvor mange behov har blitt møtt, møter gjennomført, og dagen har gått så fort at man ikke helt har fått tenkt igjennom alt man egentlig gjorde og sa. Denne tenkinga som oppstår etter slike dager er så uendelig viktig for meg. Og tror det eller ei; det å tenke er en stor del av pedagoger og læreres jobb. Vi reflekterer over det vi har gjort, og hvordan vi kan gjøre det bedre. Vi skriver ned noen av tankene, og vi deler dem med de vi jobber sammen med. For hvert enkelt barn er det også så viktig at vi får denne tenketiden, tenking fører til nye erkjennelser og ofte endret praksis, det gir nye muligheter der vi tidligere har stått fast. Jeg tenker ofte når jeg har kommet hjem fra jobb, når jeg har roet litt ned, og fått tilbake litt energi etter en støyende dag. Om noen hadde sagt til meg ”Hei Johanne, det er NÅ du må tenke, nå som klokka er 16.00 og du er sliten etter en lang dag med full fart og mye støy”. Det sier seg selv at det ikke hadde fungert. Å tvinge folk til å tenke innenfor et gitt tidsrom er rett og slett utrolig lite produktivt. Og spesielt ikke når vi så sjelden har mulighet til å stoppe opp i en svært hektisk hverdag.

Jeg har gitt all støtte til lærerne, i sin kamp for å beholde arbeidstida si, og jeg håper vi barnehagelærere også er litt tøffere i framtida for å beholde vår tid til å gjøre en god jobb. Voksne som ønsker, men som ikke får tid og ro til å tenke gjennom det de gjør, kan lett bli frustrerte og umotiverte. Og noen har større behov for en rolig tenketid enn andre, vi er forskjellige. La oss beholde fleksibiliteten vår, på samme måte som barn ikke alltid behøver å leke. Om den voksne i barnehagen i mitt praksiseksempel kan ses på som arbeidsgivere i barnehage og skole, vil jeg gi følgende oppfordring; Vi behøver å tenke, gi oss tid! Det er bare sånn vi jobber av og til, og dere vet det egentlig veldig godt.  

Illustrasjon: David Perez

Johanne Rimul

About Johanne Rimul

Pedagogisk leder i barnehage med mastergrad i førskolepedagogikk.

One comment on “Tenketidens verdi

Gi din kommentar