Vennskap i barnehagen

VennerNår man spør foreldrene om hva som er viktigst med tanke på barnas opphold i barnehagen, er min opplevelse at de aller fleste har fokus på to ting – trygghet og vennskap. Tidligere mente man at barn under 3 år ikke hadde noe større glede av hverandre. Det sosiale kom seinere, så dette med samspill og vennskap hadde ikke noen stor oppmerksomhet så tidlig i livet. Det kan være vanskelig å forstå at man ikke så barnas glede over hverandres selskap, og jeg skal ikke begi meg inn på noen analyse av det. Nå vet vi mye mer, og denne kunnskapen forplikter oss voksne til å ta hensyn til barns relasjoner og vennskap. Spørsmålet er om vi faktisk gjør det? Ser vi på barns vennskap som like viktig som våre egne, eller tenker vi at barna så lett finner nye venner at vi bryter dem uten å tenke særlig over det?

Barna er i stor grad prisgitt de voksnes valg, bestemmelser og prioriteringer. Dette med å skille barn gjøres av både barnehage og foreldre, men blir 2-åringens stemme – eller uttrykk – hørt?
I barnehagen kan det å skille venner skje i små dagligdagse organisatoriske valg som hvor barna skal sitte å spise, hvem de skal gå sammen med (to og to på rekke) på tur eller fordeling på forskjellige aktivitetsrom. I disse situasjonene treffes barna igjen etter kort tid, og oppdelingen er ikke endelig. Likevel bør den voksne både være lydhør og tenke igjennom hvilket grunnlag oppdelingen skjedde på. Var det barnas valg og ikke få være med vennen eller “ble det bare sånn” denne gangen? Hvordan reagerer du når du kommer i selskap og vertskapet har bestemt at de som pleier å gjøre festen morsom for deg sitter på et helt annet bord? Jeg må ærlig innrømme at det hele blir en liten nedtur. Joda, jeg liker å treffe nye mennesker og få nye venner, men jeg vil ha et ord med i laget og være med å bestemme når det skal skje. Det må barn også få i det daglige.

Verre enn de daglige “overhodebestemmelsene” er det når barnehagen eller foreldrene gjør praktiske valg uten å ta hensyn til etablerte vennskapsbånd. Det jeg snakker om er å bytte barnehage (foreldrenes valg) eller å bryte opp for å organisere barnegruppa annerledes (barnehagens valg). Det kan være mange årsaker til at foreldre ønsker å bytte barnehage. Det kan handle om transport og logistikk, flytting, tilfredshet med barnehagetilbudet eller annet. “Barnet får seg så raskt venner” – ja, antagelig gjør det det. Men barn, små barn, savner også vennene sine fra den gamle barnehagen. Det at de gir uttrykk for dette lenge etter bruddet er et tydelig tegn på det. Foreldre bør derfor ta vennskap med som en viktig faktor når de vurderer å bytte barnehage.
For barnehagen sin del er barnegruppens sammensetning alltid en utfordring. Antallet skal passe med gruppestørrelser, aldersspenn, rom og voksenressurser. Det er en helhet som skal vurderes, og mange behov som skal ivaretas. Av og til tror jeg også at vennskap som gir litt støy kan være en faktor i planleggingen som taler for et skille. Hvordan kan man forsvare det hvis man tenker godt etter og setter seg selv i barnets sted?

Det er ikke bare barna som skal styre våre valg, og valgene vi tar har ofte bakgrunn i mange hensyn. Svaret ligger nok likevel i det å ta barnas relasjoner til hverandre på alvor og å spørre oss selv hvordan vi hadde reagert hvis noen med all makt og myndighet hadde bestemt hvem vi skulle være med.

Illustrasjonsfoto: clappstar

Paal Christian Bjønnes

About Paal Christian Bjønnes

Styrer i Betel barnehage i Klæbu. Master i førskolepedagogikk fra DMMH/NTNU.

2 comments on “Vennskap i barnehagen

  1. Et fint innlegg ! Sitter akkurat og forbereder meg til et foredrag i en barne hage som skal handle om vennskap.
    Kan jeg få låne nen av uttalelsene dine,ønsker å bruke dem som utgangspunkt for litt refleksjon.
    Oppgir selvsagt at jeg har hentet dem fra deg.
    Hilsen Marianne, lærer på DMMH

Gi din kommentar